Anleggsgartner

I det daglige oppfatter øret alt fra knapt hørbare til svært høye lyder. Øret kan oppfatte lydnivå og avstand samt finne retningen til lydkilder med stor grad av nøyaktighet.

Lydstyrke måles i desibel (dB). Desibel er en skala som angir lydstyrke. Den har sitt nullpunkt (0 dB) som nedre terskel og et toppunkt på 140 dB som øvre grense for hørbar lyd.

Dersom øret blir utsatt for sterk støy kan man pådra seg en hørselskade. I Norge er grensen for arbeidsstøy 85 decibel.

Hørselen er den eneste av sansene våre som er konstant aktiv – selv når vi sover.

En støyskade er en skade på hørselsnerven og kan oppstå ved kortvarige episoder med svært høy lyd, men kan også oppstå dersom man oppholder seg lenge i et arbeidsmiljø med relativt høy lyd.

Tap av hørsel:

Det er kjent at kraftig støy er skadelig for hørselen. I tillegg til at enkelte er genetisk betinget kan enkelte kjemikalier (løsemidler) og rusmidler gjøre at man blir mer utsatt.

Hørselstap og tinnitus (øresus) er vanlig ved hørselsskader. Når både støynivået og tiden økes er man mer utsatt for å få en hørselsskade.

3 desibel regelen:

Dersom støynivået øker med 3 desibel så dobles lydtrykket som når øret. Dette betyr at man får samme støydose med halvparten av tiden.

Følgende faregrenser er en pekepinn for oppholdstid:

85 dB – 8 timer

88 dB – 4 timer

91 dB – 2 timer

94 dB – 1 time

100 dB – et kvarter

112 dB – et minutt

115 dB – 30 sekunder

Støy kan blant annet:

• påvirke hjerte og karsystemet.
• gi høyere blodtrykk.
• bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær med mer.
• påvirke ufødte barn.
• bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt.
• virke irriterende, trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten.

Økt risiko for ulykker

Støy øker også risikoen for ulykker:

• Støy gjør det vanskeligere å høre og forstå signaler riktig.
• Fare- og varselsignaler kan overdøves.
• Arbeidstakere kan distraheres.
• Støy bidrar til stress, noe som øker belastningen og risikoen for at det gjøres feil i arbeid som krever oppmerksomhet.
• Det er viktig å være oppmerksom på den økte risikoen for ulykker når man foretar risikovurderinger av støy.

For å beskytte deg mot helseskadelig støy skal det vurderes risiko for helse og sikkerhet forbundet med støyen. Bruk av riktig hørselvern er også en svært viktig del av dette arbeidet.

I Forskrift om tiltaks- og grenseverdier er det satt grenser for hvor høyt lydtrykknivå man kan ha i arbeidsmiljøet. I bygg og anlegg ser man ofte at støynivået ligger over 85 desibel under arbeidsdagen.

Støymåling

Dersom det er usikkerhet knyttet til hvor høyt støynivå man har på arbeidsplassen men at det er er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt støymålinger. Disse skal gjøres av personell med nødvendig kompetanse og utstyr. Bedriftshelsetjenesten og yrkeshygienikere kan bistå med dette.

Når man ser på hvor mye arbeidstaker faktisk er utsatt for støy skal det også tas hensyn til hvor mye det personlige hørselvernet faktisk demper støyen.

Valg av hørselvern

Når du skal velge hørselvern må du først skaffe tilveie informasjon om støyens karakter: Lydnivå dB(A), varighet, frekvensinnhold (Hz) og eventuelle innslag av impulslyd. På den måten kan du velge så riktig beskyttelsesnivå som mulig.

Viktig med riktig demping

Det er viktig å velge et hørselvern som ikke «overdemper». Da kan du miste kontakten med omgivelsene og for eksempel ikke høre varselrop.

Samtidig skal det holde den skadelige støyen ute. Vi tåler bare en viss mengde støy per dag uten å risikere å utvikle hørselskader. Faktorer som påvirker forholdet er støyens intensitet og tiden vi oppholder oss i det støyende miljøet. Eksempelvis påvirkes vi like mye av 15 minutter i 100 dB(A) som 8 timer i 85 dB(A). Vær også oppmerksom på at hørselen din påvirkes av støy.

Et godt tilpasset hørselvern har et lydnivå på rundt 70dB(A) i øreklokken. Da blir du heller ikke isolert fra all lyd. Husk at det skal være mulighet for å oppfatte lyd i omgivelsene selv med hørselvern på.

Riktig valg av beskyttelse gir betydelig større mulighet for at hørselvernet brukes hele arbeidsøkten. Dette er en forutsetning for at man skal oppnå ønsket beskyttelseseffekt. Selv kortere tids «slurv» kan redusere effekten av hørselvernet kraftig.

Oppfølgingen gjøres for eksempel av bedriftshelsetjenesten som innrullerer arbeidstakerne i et hørselsovervåkningsprogram.

Hensikten med å følge opp dette er å sikre at hørselen ikke forandrer seg negativt over tid. Dette skal videre gjøres jevnlig og ut fra både risiko og helsetilstand.

Hyppighet:

• Det anbefales at første kontroll gjennomføres så snart som mulig, dog senest 6 måneder etter ansettelse.
• Det anbefales at oppfølgende kontroll gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade. Intervallene tilpasses bl.a. helsetilstand og eksponering for støy, men skal ikke skje med lengre intervaller enn 3 år.