Energimontør

Velg hvilke områder heftet ditt skal inkludere

Arbeidsstillinger

  • Stolpe arbeid og statisk muskelbruk

    StolpeArbeid i stolpe kan foregå over lengre tid og være belastende for ulike deler av kroppen. Når man utfører dette arbeidet er det flere faktorer som er viktig å tenke på i forhold til å spare kroppen både på kort og lang sikt.

    Arbeidet krever konsentrasjon og gjør at man til tider er anspent i muskulatur særlig i legger og rygg. Årsaken til at dette kan være utfordrende er at nevnte muskulatur arbeider statisk og uten særlig mulighet for avspenning underveis.

    Det er også viktig at man ikke blir stående skjevt under dette arbeidet. Dersom man blir stående skjevt over tid vil dette føre til særlig belastning på den ene siden av rygg og hoft samt det ene benet.

    Varighet:

    Dersom man blir stående i svært lang tid bør man vurdere å klatre ned for å ta en pause underveis. Noen foretrekker å gjøre ferdig arbeidet når man først har klatret opp i stolpen. Dette kan føre til at man blir stående i nevnte stillinger i timer eller for lang tid. Dette vil kunne føre til belastningsplager i nevnte muskelgrupper.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Les mer
  • Stolpe arbeid og kabeltrekking

    Trekking 1Å arbeide i stolpe krever en god del muskelbruk av overkroppen. Trekking av kabler og montering kan være krevende for armer og særlig for skuldre. Enkelte oppgaver kan være belastende i større grad og det er derfor viktig å vite hvordan man skal forebygge plager.

    Utfordring til muskulatur ved tung trekking vil særlig gå på skuldre, hender og rygg. Bena er «fastlåst» i stolpen noe som lett fører til at korsryggen også blir vridd under trekkingen. Pass på så langt det er mulig at kabel ikke blir dratt gjennom busker eller trær. Slik motstand vil kunne gjøre kabeltrekkingen uhensiktsmessig tungt. Benytt gjerne hjelpemiddel som «jekker» kabelen igjennom.

    Trekking 3

     

     

     

     

     

     

     

     

    Det er også en fordel at man samarbeider med denne oppgaven. Bildet under viser kollega på bakken som bistår med å dra kabel samtidig som dette gjøres oppe i stolpen

    Trekking 2

     

    Les mer
  • Skifte av Trafo

    20150121_231614

    Skifting av trafo er arbeid som ofte foregår på nattestid. Selve vekten på Trafoer er svært tung, gjerne fra 1500 kg og opp mot 4000 kg. Arbeidet kan være utfordrende både i forhold til selve vekten på Trafo samt at det ofte kan være trange plassforhold. I forhold til dette arbeidet vil det være noen viktige hensyn man bør ta for å redusere risiko for overbelastning på kroppen.

    Tradisjonelt har trafoer blitt forflyttet ved hjelp av skyving/trekking eller bruk av spett. Dette kan medføre belastende arbeid for hele kroppen og særlig skuldre, armer og rygg. I tillegg vil løfting og bæring av trafokabler kunne være tungt. Særlig dersom disse bæres eller holdes ut fra kroppen eller over tid.

    20150121_232401Bildet viser eksempel på bruk av spett for å skyve trafo på gulvet.

     

     

     

     

     

     

    Alternativ til denne metoden er å benytte taljer og kroker festet i veggen samt benytte maskinkraft der dette er mulig.

    20150121_233356

    Det er viktig at man er flere medarbeidere i dette arbeidet. Variasjon hvor man veksler på ulike oppgaver er et viktig fokus for å kunne unngå ensidig belastning.

    Man bør også fokusere på å ta hyppige pauser ved behov. Særlig dersom dette arbeidet foregår på nattestid.

    Les mer
  • Arbeid i trange rom

    20150121_231814Arbeid som utføres i trange rom er ofte belastende på kroppen. Dårlige adkomstforhold og begrenset plass til å utføre arbeidet, øker generelt risikoen for utvikling av belastningslidelser. Her kan du lese om hvordan du bør fokusere på for å tilrettelegge og utføre arbeidet på en forsvarlig måte.

    Utfordring for kroppen:

    Det knyttes ofte helsemessige utfordringer til arbeid hvor det er begrenset plass. Disse utfordringene går gjerne på muligheten for å kunne benytte gode hjelpemidler eller finne gode arbeidsstillinger.

    For eksempel er det kjent at knestående arbeid påvirker knærne og kan medføre muskel og skjelettplager ved langvarig belastning. Det anbefales ikke at man står på kne eller huk lenge sammenhengende under arbeidsdagen.

    Arbeid i på slike steder krever ekstra stor oppmerksomhet og planlegging                        

    Følgende punkter bør gjennomgås før man igangsetter arbeidet:

    1. Planlegg og forbered arbeidet nøye
    2. Vurder om lokalets tilstand fører til fare for store fysiske belastninger.
    3. Vurder om det er god nok tilgang på frisk luft.
    4. Utarbeid en arbeidsplassvurdering og gjennomfør tiltak på bakgrunn av denne.
    5. Vurder om man kan benytte hjelpemidler på en god måte.
    6. Utarbeid en vaktplan med tidsbegrenset arbeidstid
    7. Sørg for at ansatte har kontakt med andre utenfor plassen og med hverandre.

     

     

    Les mer
  • Håndgraving

    Å grave for hånd kan være tungt arbeid for kroppen. Muskulatur i rygg, skuldre og hender kan være utsatt for plager på sikt dersom man ikke tilrettelegger arbeidet. Hva bør man tenke på slik at arbeidet ikke blir for belastende?

    Håndgraving skal minimeres så mye som mulig ved bruk av tekniske hjelpemidler. Der håndgraving ikke kan unngås skal arbeidsdagen tilrettelegges slik at dette blir forsvarlig i forhold til helse og sikkerhet.

    Man bør særlig være oppmerksom på og redusere følgende:

    • Fremoverbøyd rygg
    • Fremoverbøyd rygg og vridning under håndgraving
    • Risiko for uventede belastninger, for eksempel ved at man sklir eller snubler
    • At man blir våt og kald på bena slik at følelse med underlaget reduseres.

    Dersom håndgraving ikke kan unngås bør man tenke på at:

    • Hver ansatt ikke håndgraver mer enn 2-3 tonn pr dag og at belastning fra håndgravingen fordeles over flere timer

    Dårlige arbeidsstilinger øker risiko ved løfting av jord eller masse manuelt. Sørg for at:

    • Du har god arbeidsteknikk
    • At du kan variere eller rotere mellom ulike arbeidsoppgaver.
    • At arbeidsstedet er ryddig og lett å ferdes på
    • At materialer blir plassert i nærheten av der arbeidet skal utføres

    Bedriftshelsetjenesten kan bidra i det forebyggende arbeidet og med innspill på hvordan redusere belastninger knyttet til tungt eller ensformig arbeid.

     

    Les mer
  • Kobling av K-Kasser

    Kobling av K-Kasser er et arbeid som kan være belastende fordi dette ofte foregår knestående

  • Motorsag og belastning

    MotorsagBruk av motorsag krever kunnskap både i forhold til sikkerhetsforskrifter og i forhold til riktig kroppsbruk. I forhold til ergonomi er det særlig viktig å fokusere på gode fotstillinger hvor man er i balanse og kan ha gode bevegelsemuligheter. I tillegg er motorsag et vibrerende verktøy og man skal være bevisst på hvor lenge man faktisk kan benytte maskinen under arbeidsdagen. I forhold til belastning på kroppen er det noen viktige momenter å tenke på under arbeidsdagen.

    Bruk av motorsag benyttes ofte ved rydding av skog når skogsmaskiner ikke kommer til. Det er viktig å benytte sag som er godt tilpasset den jobben som skal utføres.

    Stilling og handgrep på saga

    Grunnregler

    Bruk ei stødig, bredbeint fotstilling som gir balanse og bevegelsesmuligheter. Ved å bøye lett i knærne, oppnås et lavere tyngdepunkt og ei stødigere og mer bevegelig stilling. Søk nærkontakt med sagkroppen og unngå å løfte saga unødvendig. Dette kan en oppnå ved å støtte saga mot kropp, lår eller stamme. Når motorsaga brukes, skal den alltid holdes med begge hendene. Grepene på handtakene skal være løse, men samtidig stødige.

    Venstre hand:

    Et løst og ledig grep i fremre handtak med tommelfingeren alltid under bøyla. Dette er viktig i tilfelle kast på saga.

    Høyre hand:

    På bakre handtak. Grepet skal være løst slik at når saga vendes fra side til side, er det lett å veksle på å bruke pekefinger og tommelfinger på gassen. Skjær aldri med sverdtuppen fordi det skaper fare for kast. Ved forflytting skal sverdet plasseres på motsatt side av stammen. Ved lengre forflytting skal saga stanses eller kjedebremsen kobles inn.

    Bruker av motorsag skal daglig føre tilsyn med saga, og kontrollere at alle verneinnretninger og saga ellers er i orden. Saga skal ikke brukes dersom disse ikke er i orden.

    Vibrasjoner er også et viktig tema ved bruk av motorsag. Ulike motorsager har ulike vibrasjonstall og belaster derfor ulikt.

    Det er viktig at man setter seg inn i hva slags vibrasjoner de ulike maskinene har.

    Stihl

    Eksempel: Stihl (MS 880) har en vekt på 9,8 kg, et vibrasjonstall på 8,9 m/s2. og støynivå på 103 dB. Dette betyr dermed at man sammenhengende når grenseverdi etter 2 timers bruk på en dag. Dette betyr videre at man etter to timers bruk ikke har lov til å bruke sagen mer den arbeidsdagen fordi fare for å utvikle nummene eller hvite fingre er stor. I tillegg ser vi at det er svært viktig at riktig hørselvern benyttes under arbeidet.

    Les mer
  • Boring i tak

Varmt og kaldt vær

  • Arbeid i kaldt vær

    Ved kulde, snø og vind kan muskulatur og leddbånd bli stivere, samt at belastningen på kretsløpet og stoffskiftet øker. Risiko for overbelastning av muskel og skjelett blir større dersom man er kald og skal utføre tungt fysisk aktivitet. Når hendene blir avkjølt blir føleevnen og evne til å arbeide nøyaktig nedsatt. Personer som har antydning til «hvite fingre» opplever dette som meget ubehagelig i kaldt vær. Arbeid i kaldt vær kan øke risiko for ulykker dersom man ikke tar noen forhåndsregler.

    Ved arbeid i kulde og hvis det blåser er det ikke nok bare å ta en titt på termometeret. Den «effektive temperaturen» kan være lavere enn termometeret viser. En måte å framstille vindeffekten på er å regne om de aktuelle temperatur- og vindforhold til en «effektiv temperatur» eller «følt temperatur». Dette er ingen temperatur som kan måles med et termometer; det er en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind og (lav) temperatur slik at vi kan handle fornuftig.

    Vindavkjølingsindeks:

    I tabellen under sier fargene noe om når faren for forfrysninger øker.

    0 til -10: Liten faregrad men kan oppleves ubehagelig for kroppen.Kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen

    -10 til -25: Moderat faregrad. Fare for hypotermi uten beskyttelse over tid. Husk lue, votter og vindtette ytterplagg.

    -25 til -50: Stor faregrad. Fare for forfrysninger. Pass på nese, fingre og tær. Kle deg varmt og ha gjerne flere lag med vindtett yttertøy.

     

     

    (Kilde Metrologisk institutt. Met.no)

    Eksempel: Hvis temperaturen er -5˚C, og vindhastiheten er 13,5 m/s – så vil temperaturen føles som om man befinner seg i 15 minusgrader.

    Det er viktig at temperaturen under arbeidsdagen passer til den fysiske belastning man utsettes for, og de arbeidsmetodene man har.

    Ved at bygninger, telt, brakker og liknede varmes opp, tilrettelegger man for at arbeidsdagen blir komfortabel til tross for kaldt vær. Ved fysisk arbeid vil normalt temperaturer rundt 10 grader være passende. Ved stillesittende arbeid, som på kontor, anbefales temperaturer over 20 grader .

    I mange tilfeller kan man ikke regulere temperaturen ettersom arbeidet foregår utendørs. Da skal arbeidsgiver sørge for at ansatte benytter passende arbeidstøy.

     

    Les mer
  • Bekledning ved kaldt vær

    Å bli nedkjølt på jobben er utrivelig og skaper ofte mistrivsel. Det er lett å føle seg i dårlig form fordi kroppen bruker mye krefter på oppvarming. Musklene blir stivere og kroppen blir mindre bevegelig, samtidig som risiko for ulykker øker. Her får du noen tips knyttet til bekledning ved kaldt vær

    Bekledning nærmest kroppen er viktig å tenke på under kalde arbeidsdager. Arbeidstøyet skal ha god passform, ha en isolerende effekt, slippe igjennom vanndamp og være vindtett. Kle deg gjerne i 3 lag:

    1. Undertøyet er det innerste laget
    2. Utenpå har man et isolerende mellomlager
    3. Det ytterste laget skal beskytte mot regn, vind og snø, samtidig som det lar fuktigheten innenfra trenge ut og fordampe.

    Ved arbeid i kulde er det viktig å sikre at man,  ved for eksempel fremoverbøyd arbeid, ikke får glipper i korsryggen. Velg derfor jakker med forlengelse som går over korsrygg og setet.

    Vedlikehold arbeidstøy på lik linje med verneutstyr forøvrig. Ved tilfeller av kulde og sterk vind bør man også i enkelte tilfeller vurdere kortere arbeidstid.

    Les mer
  • Når det er varmt på arbeidsplassen

    Å utføre et fysisk arbeid når det er uvanlig varmt, kan oppleves ubehagelig. Man blir mindre effektiv, føler seg slapp og uopplagt samt ukonsentrert. Til tross for dette kan man automatisk ikke forlate arbeidsplassen. Arbeidsgiver bør sammen med ansatte utarbeide rutiner for å redusere belastningen ved høye temperaturer. Her kan du lese om hvordan dette kan gjøres.

    Det er ingen lov eller forskrift som beskriver faste temperaturgrenser på arbeidsplassen. Likevel anbefales det at man unngår arbeid over 26 varmegrader over lengre perioder.

    Foregår arbeidet innendørs kan man vurdere følgende:

    • Om ventilasjonsanlegget kan justeres.
    • Om det er mulig å få til solskjerming
    • Om utstyr som avgir varme kan flyttes unna arbeidsstedet.
    • Bruk av vifter eller annen kjøling.

    Foregår arbeidet utendørs kan man vurdere følgende:

    • Om det kan benyttes lettere klær, slik at man lettere får avkjøling.
    • Om det er mulig å få til solskjerming
    • Bruke vifter eller andre kjøleanordninger
    • Mulighet for jevnlig avkjøling med bruk av vann.
    • Huske på bruk av solkrem

    For arbeid både innendørs og utendørs kan man vurdere kortere arbeidsdager, hyppigere pauser, eller forskjøvet arbeidstid. Man må også huske på å ha konstant tilgang på væske, slik at man opprettholder væskebalansen i kroppen.

    Alle virksomheter bør ha et bevisst forhold til høye temperaturer. Ansatte, verneombud og ledelse bør diskutere utfordringene, og gjøre vurderinger for å redusere belastning for arbeidstakerne.

     

     

    Les mer