Skogrydder

Velg hvilke områder heftet ditt skal inkludere

Arbeid ergonomisk

  • Førerhuset

    Her kan du se en instruksjonsvideo om hva man bør tenke på som maskinfører.

  • Ergonomi i førerhuset

    For maskinførere er det viktig å sikre seg at førerhusets ergonomi er i orden. Det bør være fritt utsyn til hva maskinføreren skal se, og alle kontroller og betjeninger bør være plassert slik at maskinføreren kan utføre arbeidet uten å måtte vri eller snu seg i stolen. Her kan du lese mer om ergonomi i førerhuset.

    Et godt sete skal gi god støtte i korsrygg og oppover til nakken uten å fastlåse sittestillingen. I de fleste anleggsmaskiner anbefales følgende:

    • Setet skal støtte ca. 2/3 av lårets lengde og ha en avrundet forkant. Det skal være polstret og trukket med et behagelig materiale, som tillater ventilasjon. Setehøyde og helling skal være lett å innstille uten bruk av verktøy. Dessuten bør setet kunne reguleres frem og tilbake.
    • Setets fjæring, støt og vibrasjonsdemping skal kunne justeres etter førerens vekt.
    • Rygglenet skal gi korsryggen og ryggen nødvendig støtte, må ikke hindre armbevegelser og skal gi nødvendig sidestøtte. Still inn rygglenet slik at hoftevinkelen er 95-120°  i lett bakover helling.
    • Setet og rygglenes helling bør kunne stilles inn uavhengig av hverandre.
    • Hellingen bør kunne tilpasses arbeidsoppgaven. For eksempel kan det i kraner, av hensyn til synsretningen, være behov for både fremover- og bakover -helling av setet og rygglenet avhengig av om arbeidet foregår på bakken eller høyt oppe.

     

     

    Les mer
  • Underlag, hastighet og valg av maskiner

    Dersom man sammenligner det å kjøre på ujevnt underlag med å kjøre på jevnt underlag, ser man klart høyere vibrasjoner i de maskinene som er på ujevnt underlag. Sammen med høy fart er dette faktorer som spiller inn på belastning på maskinføreres kropp og risiko for utvikling av muskel/skjelett plager.

    Risiko for skader blir større når man arbeider i låst stilling eller må vri ryggen ofte. Humper og uventede bevegelser, som for eksempel skyldes et ujevnt underlag, er også med på å øke risiko for skader. Det er også viktig å ha klart for seg at en ineffektiv maskin med for lav kapasitet vil medføre lengre eksponeringstider(generelt er det også slik at større maskiner vibrere mindre).

    Særlig finner man belastende forhold ved for eksempel kjøring på ujevnt underlag og kjøring i høy fart. I tillegg når det mangler avmerking av kjørevei utenom kloakklokk, hull med mer, eller når kjøretøy ikke er avfjæret.

    • Kjør med en hastighet, som ikke er for høy til det underlaget du kjører på.
    • Velg og merk av kjøreveier som fører utenom kloakklokk, hull, brostein mm.
    • Jevn de strekningene man ofte kjører på, dersom dette er mulig.
    • Unngå massive hjul om mulig
    • Bruk et sete som passer til kjøretøyet, og som også passer maskinens vibrasjoner. Setet skal ha god ryggstøtte i forhold til de bevegelser som arbeidet medfører. Det skal være vedlikeholdt samt kunne stilles inn til føreren. Føreren skal ha kunnskaper og fått opplæring i det å stille inn setet.
    • Setet bør ha innstillinger for fram/tilbake bevegelse, rygglenets helning, førerens vekt og variabel korsryggstøtte. Spesielt er god korsryggstøtte og førerens vekt viktig ut fra et vibrasjonssynspunkt.
    • Still inn betjeninger og styreinnretninger slik at det passer til føreren.
    • Dekkene på kjøretøyet skal være de riktige og ha riktig trykk. Sørg for at kjøretøyets avfjæring og støtdemping er godt vedlikeholdt.

    Ved valg eller innkjøp av maskiner bør man:

    • Velge maskiner med lavt vibrasjonsnivå
    • Kjøp om mulig kjøretøy med avfjæring
    • Trekk eventuelt inn bedriftshelsetjenesten i vurderingen.

    Leverandører av maskiner har plikt til å:

    • Levere maskiner med lav vibrasjonsstyrke.
    • Levere kjøretøy med seter som reduserer vibrasjonene så mye som mulig.
    • Informere om vibrasjonsstyrken.

    Vibrasjonsstyrken skal være angitt i bruksanvisningen, salgsmaterialet og i den tekniske dokumentasjonen for øvrig

    Les mer

Arbeidsstillinger

  • Motorsag og belastning

    MotorsagBruk av motorsag krever kunnskap både i forhold til sikkerhetsforskrifter og i forhold til riktig kroppsbruk. I forhold til ergonomi er det særlig viktig å fokusere på gode fotstillinger hvor man er i balanse og kan ha gode bevegelsemuligheter. I tillegg er motorsag et vibrerende verktøy og man skal være bevisst på hvor lenge man faktisk kan benytte maskinen under arbeidsdagen. I forhold til belastning på kroppen er det noen viktige momenter å tenke på under arbeidsdagen.

    Bruk av motorsag benyttes ofte ved rydding av skog når skogsmaskiner ikke kommer til. Det er viktig å benytte sag som er godt tilpasset den jobben som skal utføres.

    Stilling og handgrep på saga

    Grunnregler

    Bruk ei stødig, bredbeint fotstilling som gir balanse og bevegelsesmuligheter. Ved å bøye lett i knærne, oppnås et lavere tyngdepunkt og ei stødigere og mer bevegelig stilling. Søk nærkontakt med sagkroppen og unngå å løfte saga unødvendig. Dette kan en oppnå ved å støtte saga mot kropp, lår eller stamme. Når motorsaga brukes, skal den alltid holdes med begge hendene. Grepene på handtakene skal være løse, men samtidig stødige.

    Venstre hand:

    Et løst og ledig grep i fremre handtak med tommelfingeren alltid under bøyla. Dette er viktig i tilfelle kast på saga.

    Høyre hand:

    På bakre handtak. Grepet skal være løst slik at når saga vendes fra side til side, er det lett å veksle på å bruke pekefinger og tommelfinger på gassen. Skjær aldri med sverdtuppen fordi det skaper fare for kast. Ved forflytting skal sverdet plasseres på motsatt side av stammen. Ved lengre forflytting skal saga stanses eller kjedebremsen kobles inn.

    Bruker av motorsag skal daglig føre tilsyn med saga, og kontrollere at alle verneinnretninger og saga ellers er i orden. Saga skal ikke brukes dersom disse ikke er i orden.

    Vibrasjoner er også et viktig tema ved bruk av motorsag. Ulike motorsager har ulike vibrasjonstall og belaster derfor ulikt.

    Det er viktig at man setter seg inn i hva slags vibrasjoner de ulike maskinene har.

    Stihl

    Eksempel: Stihl (MS 880) har en vekt på 9,8 kg, et vibrasjonstall på 8,9 m/s2. og støynivå på 103 dB. Dette betyr dermed at man sammenhengende når grenseverdi etter 2 timers bruk på en dag. Dette betyr videre at man etter to timers bruk ikke har lov til å bruke sagen mer den arbeidsdagen fordi fare for å utvikle nummene eller hvite fingre er stor. I tillegg ser vi at det er svært viktig at riktig hørselvern benyttes under arbeidet.

    Les mer
  • Håndgraving

    Å grave for hånd kan være tungt arbeid for kroppen. Muskulatur i rygg, skuldre og hender kan være utsatt for plager på sikt dersom man ikke tilrettelegger arbeidet. Hva bør man tenke på slik at arbeidet ikke blir for belastende?

    Håndgraving skal minimeres så mye som mulig ved bruk av tekniske hjelpemidler. Der håndgraving ikke kan unngås skal arbeidsdagen tilrettelegges slik at dette blir forsvarlig i forhold til helse og sikkerhet.

    Man bør særlig være oppmerksom på og redusere følgende:

    • Fremoverbøyd rygg
    • Fremoverbøyd rygg og vridning under håndgraving
    • Risiko for uventede belastninger, for eksempel ved at man sklir eller snubler
    • At man blir våt og kald på bena slik at følelse med underlaget reduseres.

    Dersom håndgraving ikke kan unngås bør man tenke på at:

    • Hver ansatt ikke håndgraver mer enn 2-3 tonn pr dag og at belastning fra håndgravingen fordeles over flere timer

    Dårlige arbeidsstilinger øker risiko ved løfting av jord eller masse manuelt. Sørg for at:

    • Du har god arbeidsteknikk
    • At du kan variere eller rotere mellom ulike arbeidsoppgaver.
    • At arbeidsstedet er ryddig og lett å ferdes på
    • At materialer blir plassert i nærheten av der arbeidet skal utføres

    Bedriftshelsetjenesten kan bidra i det forebyggende arbeidet og med innspill på hvordan redusere belastninger knyttet til tungt eller ensformig arbeid.

     

    Les mer

Varmt og kaldt vær

  • Arbeid i kaldt vær

    Ved kulde, snø og vind kan muskulatur og leddbånd bli stivere, samt at belastningen på kretsløpet og stoffskiftet øker. Risiko for overbelastning av muskel og skjelett blir større dersom man er kald og skal utføre tungt fysisk aktivitet. Når hendene blir avkjølt blir føleevnen og evne til å arbeide nøyaktig nedsatt. Personer som har antydning til «hvite fingre» opplever dette som meget ubehagelig i kaldt vær. Arbeid i kaldt vær kan øke risiko for ulykker dersom man ikke tar noen forhåndsregler.

    Ved arbeid i kulde og hvis det blåser er det ikke nok bare å ta en titt på termometeret. Den «effektive temperaturen» kan være lavere enn termometeret viser. En måte å framstille vindeffekten på er å regne om de aktuelle temperatur- og vindforhold til en «effektiv temperatur» eller «følt temperatur». Dette er ingen temperatur som kan måles med et termometer; det er en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind og (lav) temperatur slik at vi kan handle fornuftig.

    Vindavkjølingsindeks:

    I tabellen under sier fargene noe om når faren for forfrysninger øker.

    0 til -10: Liten faregrad men kan oppleves ubehagelig for kroppen.Kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen

    -10 til -25: Moderat faregrad. Fare for hypotermi uten beskyttelse over tid. Husk lue, votter og vindtette ytterplagg.

    -25 til -50: Stor faregrad. Fare for forfrysninger. Pass på nese, fingre og tær. Kle deg varmt og ha gjerne flere lag med vindtett yttertøy.

     

     

    (Kilde Metrologisk institutt. Met.no)

    Eksempel: Hvis temperaturen er -5˚C, og vindhastiheten er 13,5 m/s – så vil temperaturen føles som om man befinner seg i 15 minusgrader.

    Det er viktig at temperaturen under arbeidsdagen passer til den fysiske belastning man utsettes for, og de arbeidsmetodene man har.

    Ved at bygninger, telt, brakker og liknede varmes opp, tilrettelegger man for at arbeidsdagen blir komfortabel til tross for kaldt vær. Ved fysisk arbeid vil normalt temperaturer rundt 10 grader være passende. Ved stillesittende arbeid, som på kontor, anbefales temperaturer over 20 grader .

    I mange tilfeller kan man ikke regulere temperaturen ettersom arbeidet foregår utendørs. Da skal arbeidsgiver sørge for at ansatte benytter passende arbeidstøy.

     

    Les mer
  • Bekledning ved kaldt vær

    Å bli nedkjølt på jobben er utrivelig og skaper ofte mistrivsel. Det er lett å føle seg i dårlig form fordi kroppen bruker mye krefter på oppvarming. Musklene blir stivere og kroppen blir mindre bevegelig, samtidig som risiko for ulykker øker. Her får du noen tips knyttet til bekledning ved kaldt vær

    Bekledning nærmest kroppen er viktig å tenke på under kalde arbeidsdager. Arbeidstøyet skal ha god passform, ha en isolerende effekt, slippe igjennom vanndamp og være vindtett. Kle deg gjerne i 3 lag:

    1. Undertøyet er det innerste laget
    2. Utenpå har man et isolerende mellomlager
    3. Det ytterste laget skal beskytte mot regn, vind og snø, samtidig som det lar fuktigheten innenfra trenge ut og fordampe.

    Ved arbeid i kulde er det viktig å sikre at man,  ved for eksempel fremoverbøyd arbeid, ikke får glipper i korsryggen. Velg derfor jakker med forlengelse som går over korsrygg og setet.

    Vedlikehold arbeidstøy på lik linje med verneutstyr forøvrig. Ved tilfeller av kulde og sterk vind bør man også i enkelte tilfeller vurdere kortere arbeidstid.

    Les mer
  • Når det er varmt på arbeidsplassen

    Å utføre et fysisk arbeid når det er uvanlig varmt, kan oppleves ubehagelig. Man blir mindre effektiv, føler seg slapp og uopplagt samt ukonsentrert. Til tross for dette kan man automatisk ikke forlate arbeidsplassen. Arbeidsgiver bør sammen med ansatte utarbeide rutiner for å redusere belastningen ved høye temperaturer. Her kan du lese om hvordan dette kan gjøres.

    Det er ingen lov eller forskrift som beskriver faste temperaturgrenser på arbeidsplassen. Likevel anbefales det at man unngår arbeid over 26 varmegrader over lengre perioder.

    Foregår arbeidet innendørs kan man vurdere følgende:

    • Om ventilasjonsanlegget kan justeres.
    • Om det er mulig å få til solskjerming
    • Om utstyr som avgir varme kan flyttes unna arbeidsstedet.
    • Bruk av vifter eller annen kjøling.

    Foregår arbeidet utendørs kan man vurdere følgende:

    • Om det kan benyttes lettere klær, slik at man lettere får avkjøling.
    • Om det er mulig å få til solskjerming
    • Bruke vifter eller andre kjøleanordninger
    • Mulighet for jevnlig avkjøling med bruk av vann.
    • Huske på bruk av solkrem

    For arbeid både innendørs og utendørs kan man vurdere kortere arbeidsdager, hyppigere pauser, eller forskjøvet arbeidstid. Man må også huske på å ha konstant tilgang på væske, slik at man opprettholder væskebalansen i kroppen.

    Alle virksomheter bør ha et bevisst forhold til høye temperaturer. Ansatte, verneombud og ledelse bør diskutere utfordringene, og gjøre vurderinger for å redusere belastning for arbeidstakerne.

     

     

    Les mer