Skogrydder

Velg hvilke områder heftet ditt skal inkludere

Arbeid ergonomisk

  • Planlegging og tilrettelegging for skogryddere

    I arbeidet som skogrydder er tunge løft, lange arbeidsdager, støy og vibrasjoner blant de vanligste årsakene til muskel/skjelettplager og arbeidsskader. Planlegging og tilrettelegging av arbeidet samt bruk av hjelpemidler kan redusere unødvendige tunge løft og belastninger. I tillegg bør man drive opplæring i arbeidsteknikk og fokusere på pauser og bruke gode hjelpemidler under arbeidsdagen.

    Slik kan man redusere belastninger:

    • Arbeidsstedet skal innrettes slik at det passer til det arbeidet som skal utføres, og til de personene som skal utføre arbeidet. Det er også viktig å innrette arbeidsplassen slik at man kan benytte hjelpemidler.
    • Planlegg arbeidsoppgavene for å unngå tunge løft eller ensformige arbeidsoppgaver.
    • Arbeidsredskaper og maskiner skal passe til oppgaven og til de personene som skal bruke dem. Gode verktøy og gode hjelpemidler vil både øke sikkerheten og minske belastningen. Dette vil videre øke effektivitet og kvaliteten på det arbeidet som utføres.
    • Skap god variasjon i arbeidet. Dette bør gjøres gjennom god samhandling med kollegaer eller at man veksler mellom ulike arbeidsoppgaver. Dette tilrettelegger for at man ikke belastes uheldig over tid.

    Sikker jobbanalyse(SJA) bør også beskrive hvordan arbeidsmiljøet er sikret i forhold til de arbeidsprosesser som kan gi risiko for overbelastning og arbeidsskader.

     

    Les mer
  • Arbeidstempo/tidspress

    Tidspress kan gi ekstra utfordringer i forhold til manuelt krevende arbeid. Dersom det ikke tas hensyn til god ergonomi når det er travelt, øker risikoen for muskel- og skjelettplager betraktelig. Hvordan kan vi så unngå dette?

    Det er ganske vanlig at vi ved travle tider glemmer å fokusere på gode arbeidsstillinger, riktige forflytninger av utstyr eller tar nok pauser under arbeidsdagen. Når det er tidsfrister er det lett å tenke at «vi skal bare gjøre ferdig arbeidet» så kan vi ta vare på oss selv etterpå. Dette kan noen ganger føre til at personer som allerede har plager blir overbelastet, eller at risiko for skader øker. Ingen er tjent med at man blir skadet eller syk grunnet overbelastning og tidspress. Dette går ut over kollegaer, kundene og ikke minst deg selv.

    Det er viktig å fokusere på følgende:

    • Utfør alltid sikker jobbanalyse
    • Ta nødvendig hvile og pauser selv om det er travelt.
    • Bruk tilgjengelige hjelpemidler for å unngå stor belastning.
    • Ha god dialog med leder og verneombud dersom arbeidstempo oppleves for belastende
    • Ta deg tid til å diskutere god HMS og ergonomi selv om det er travelt.
    Les mer
  • Muskel og skjelettplager

    Vi er alle laget for å være i fysisk aktivitet og å ha et fysisk yrke. Dette er sunt og bra for oss, men det er når kroppen overbelastes at det er fare for muskel og skjelettplager

  • Ergonomi og maskinførere

    Maskinførere sitter ofte lenge i samme arbeidsstilling og utfører presisjonsarbeid en stor del av arbeidsdagen. Arbeid hvor man blir sittende fremoverbøyd for å kunne se foran eller høyt over førerhuset vil være statisk belastende på nakke og rygg og bør unngås. Hvilke forhåndsregler bør man ta for å unngå belastninger som maskinfører?

     

    Maskiner med  innrettet førerhus, skal være konstruert, eller utstyrt slik at det sikrer føreren gode arbeidsforhold og beskyttelse mot forekommende farer, som utilstrekkelig oppvarming og ventilasjon, utilstrekkelig utsyn, for mye støy og vibrasjon, fallende gjenstander, inntrengende gjenstander, velt osv.

    For førerstoler gjelder at vibrasjoner, som føreren utsettes for, skal reduseres til et lavest mulig nivå. Stolens forankring skal tåle alle påkjenninger som den kan bli utsatt for, særlig ved velt. For maskinførere er det viktig å ha informasjon og opplysninger om førerstolens vibrasjonsdempende evne og forankring av sikkerhetsbelter, samt vibrasjoner fra maskinen.

    For å redusere belastningen bør arbeidsstolen kunne stilles inn etter førerens kroppstørrelse. En bra stol reduserer også de helkroppsvibrasjoner føreren utsettes for ved maskinens bevegelser. For å redusere nakkebevegelser kan man montere et bak- kamera eller speil i maskinhuset.

    Å arbeide med fjernstyring utenfor førerhuset, kan også være en måte å redusere noen av risikofaktorene.

     

    Les mer
  • Ergonomi og krav til arbeidsmiljøet

    Ergonomi handler om få til en tilpasning mellom arbeidstakere og arbeidsplassen. Målet er å arbeide med forandring av arbeidsmåter for å redusere risikofaktorer knyttet til helseplager. Både arbeidsgiver og arbeidstaker skal ta hensyn til hva som er god ergonomi på arbeidsplassen.

    Målet med å fokusere på ergonomi, er å redusere feilbelastning og overbelastning på kroppen. Selv om fysisk aktivitet og riktig belastning er sunt for oss, er det likevel viktig å unngå tungt og ensformig arbeid.

    • Tunge løft, tidspress og belastende arbeidsstillinger over tid ses på som uheldig og kan føre til overbelastning på kroppen.
    • Muskel og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær i arbeidslivet. En god del av disse plagene skyldes arbeidsplassen og overbelastning.

    God ergonomi på arbeidsplassen handler blant annet om å tilrettelegge arbeidet, samt å organisere seg på en måte som er hensiktsmessig. Man skal også tilrettelegge for arbeidstakere som allerede har muskel og skjelettplager. Det er laget vurderingsmodeller som viser når arbeidet kan medføre risiko for helseplage.

    Trykk her for å lese mer om modellene.

     

    Les mer
  • Risiko for belastningsplager

    Å arbeide i en bransje med fysisk manuelt arbeid kan belaste kroppen på mange forskjellig måter. Mange i næringen rapporterer om plager knyttet til tungt eller ensformig arbeid. Da er det viktig å vite hvordan man kan redusere risikofaktorene. Hvilke risikofaktorer vet vi er kjente i forhold til å få slike plager?

     

    Muskel og skjelettplager kan skyldes:

    • Arbeidets varighet pr. dag, uke eller år
    • Hvor ofte man gjentar belastende oppgaver
    • Hvor stor kraftbruken er samt arbeidsstillingene.
    • Ensidig gjentakende arbeid
    • Statisk holde-og bærearbeid
    • Arbeid i fastlåste arbeidsstillinger
    • Arbeid som stiller krav til oppmerksomhet-, konsentrasjon og syn.
    • Arbeidsplassens innretning

     

    Les mer
  • Belastningsplager

    Ved ensidig belastende arbeid kan det på kort eller lengre sikt oppstå tretthet, ømhet, smerter, hevelse og stivhet i muskler, sener og ledd. Dette fører ofte til nedsatt funksjonsevne, nedsatt oppmerksomhet og kan øke risiko for ulykker.

    Plager som følge av ensidig eller belastende arbeid kan henge sammen med:

    • Langvarig spenning av musklene
    • Trykk på, eller strekning av, vev
    • Påvirkning av blodforskyvning eller nerver.

    Skadene kommer oftest i kroppens muskler, sener, ledd og tilhørende kar og nerver. Skadene ses oftest i nakke, skuldre, armer og hender, men kan oppstå i alle områder av kroppen. Ensidig belastende arbeid kan også være årsak til:

    • Stress
    • Psykisk tretthet og nedsatt opplagthet.

    Dersom man opplever plager som her er nevnt, selv eller blant kollegaer, er det på høy tid å undersøke belastningene i arbeidsdagen nærmere.

    Ved ønske om bistand til nærmere undersøkelser bør man involvere følgende:

    • Nærmeste leder
    • HMS ansvarlige i virksomheten(f.eks. verneombud)
    • Bedriftshelsetjenesten

    Disse kan ofte bistå med tips, råd og forebyggende tiltak som kan være med på å forebygge sykdom og fravær.

    Les mer
  • Har man et eget ansvar?

    Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for at arbeidet er fullt forsvarlig i forhold til helse og sikkerhet. Som arbeidstaker har man også et ansvar til å delta i arbeidsmiljøet med å påpeke forhold som kan gi økt risiko for helseplager. Dette er viktig både for egen del, men også for dine kollegaer. Ved å ta ansvar for dette kan mye lidelse forebygges.

    Eksempler som innebærer eget ansvar for arbeidsplassen er:

    1. Å planlegge sitt arbeid
    2. Å gi forslag til forbedringer

    Som yrkesarbeider skal man kjenne sine egne forutsetninger, fysisk og yrkesmessig. Dette innebærer at man kjenner sine begrensninger og ikke overskrider dem.

    • Når trenger jeg å ta en pause?
    • Hvor mye kan jeg bære?
    • Sier jeg fra dersom noe er feil eller for tungt?
    • Fungerer samarbeidet om krevende oppgaver?
    Les mer

Arbeidsstillinger

  • Unngå for stor belastning

    Det finnes noen forhåndsregler du kan ta for å unngå overbelastning under arbeidsdagen

    • Planlegg arbeidet før du begynner slik at du helt kan unngå belastende arbeidsstillinger.
    • Bruk alltid tekniske hjelpemidler der det er plass og mulighet for det.
    • Varier mellom forskjellige typer arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger.
    • Unngå å arbeide over skulderhøyde og under knehøyde
    • Unngå, så langt det er mulig, å arbeide liggende,- på huk eller knesittende over lengre perioder.
    Les mer

Tungt arbeid

  • Tungt arbeid

    Tungt arbeid er en eller flere arbeidsoppgaver som kan overbelaste muskel og skjelettsystemet hos en arbeidstaker. Selv om et enkelt løft kan føre til en akutt overbelastning, bør man særlig fokusere på tungt fysisk arbeid som vedvarer over tid, og som er energikrevende.Vanlige arbeidsoperasjoner er for eksempel løfting, bæring, skyving og trekking eller at man senker og vrir seg. Hver for seg er disse operasjonene ikke nødvendigvis betraktet som tunge, men tilsammen og over tid kan de forårsake for stor totalbelastning på kroppen.

    Helseplager ved tungt arbeid:

    Særlig over tid, kan tungt arbeid føre til slitasjeforandringer i rygg, hofter og knær. Tunge enkeltløft kan også gi akutte plager og økt risiko for ulykke.

    Unngå tunge løft:

    Ved enkelte arbeidsoppgaver vil det være fornuftig å unngå å løfte tungt og heller bruke tekniske hjelpemidler. Dette gjelder særlig løfting eller bæring av materialer man skal benytte under arbeidsdagen.

    Bruk maskiner til transport Bruk for eksempel lift, byggeheis, transportør eller teleskoplesser til å heise materialer opp eller ned. Dette gjelder også ved transport av avfall.

    Sørg for god plass og adgangsforhold:

    Få levert materialer og elementer så nært arbeidsstedet som mulig. Plasser materialer og utstyr på en slik måte at det er plass til transport og bruk av tekniske hjelpemidler. Få levert gipsplater, vinduer og annet slik at de kan håndteres i den rekkefølge de skal benyttes, og slik at de ikke behøver å bæres for langt.

     

    Les mer
  • Å vurdere risiko for helse ved løfting/bæring

    Hvordan kan man vite at man løfter gjenstander på en sikker og forsvarlig måte?

    Dette avhenger blant annet av vekten på det man skal løfte, avstanden man holder vekten fra kroppen, om man er i god fysisk form, om underlaget er plant, glatt, temperatur og så videre.

    To generelle råd om løft:

    • Unngå å løfte og bære mer enn høyst nødvendig. Bruk kraner, lifter, vogner og andre hjelpemidler i stedet.
    • Hvis du er i tvil om du klarer løftet skal du ikke løfte. Før du løfter, bør du alltid vurdere gjenstandens vekt, om du kan få ordentlig tak med begge hender, og om du kan løfte med en god arbeidsstilling.

    Vurdering av løft

    Løft tett inntil kroppen er i praksis sjelden mulig, med mindre det feks benyttes bæreseler, og derfor inngår dette ikke i vurderingsmodellen

     

    • Utføres løftet i vurderingsmodellens grønne sone, vil løftet som utgangspunkt ikke betraktes som helseskadelig.

    Et løft som ligger i rød sone vil alltid betraktes som helseskadelig og kan innebære en akutt fare for ryggskade. Derfor skal det umiddelbart gjøres tiltak for å redusere denne risikoen.

    Ligger løftet i den gule sonen, kan dette også være helseskadelig særlig om andre faktorer ut over vekt og avstand til kroppen forverrer løftet. Løft som havner i den gule sonen skal derfor alltid undersøkes nærmere. I første omgang dersom følgende forverrende faktorer er tilstede:

    • Framoverbøyd rygg
    • Vridd eller asymmetrisk belastning av ryggen
    • Løftede armer

    Hvis ikke  minst en av de ovenfornevnte forverrende faktorer er tilstede ved løftet, vil løftet normalt ikke betraktes som helseskadelig. Hvis minst en av de ovenfornevnte faktorer er tilstede, skal løftefrekvens og varighet på løftet også tas med i vurderingen.

    Den samlede løftemengde

    Den samlede daglige løftemengde skal ikke overskride 10 tonn for den enkelte(i stående arbeid). Grensen gjelder for løft tett inntil kroppen og under optimale forhold. Den samlede løftemengde nedsettes til henholdsvis 6 og 3 tonn ved løft i underarms- eller 3/4 armavstand.

    Les mer