Skogrydder

Velg hvilke områder heftet ditt skal inkludere

Helkroppsvibrasjon

  • Kunnskap om helkroppsvibrasjon

    Her kan du se nærmere på hvordan man som maskinfører kan unngå, fjerne eller minimere risiko for skadelig belastning fra helkroppsvibrasjoner.

    HelkroppsvibrasjonNår man kjører i et kjøretøy eller en maskin, er man utsatt for vibrasjoner. Dette er risting man får fra kjøring i kjøretøyet og som påvirker oss via setet. Vibrasjonene virker inn på hele kroppen og kjente utfordringer er ofte knyttet til smerter i rygg, nakke og skuldre. Gravide arbeidstakere bør ikke utsettes for helkroppsvibrasjoner/ristinger på grunn av økt risiko for abort.

    Når vibrasjoner forekommer sammen med fastlåste arbeidsstillinger og hyppige vridninger av ryggen, øker risikoen for plager. Det samme er tilfelle, når musklene er trette, eller ryggen er trykket sammen etter en dag med hardt fysisk arbeid. Risting og uventede bevegelser, som f.eks skyldes et ujevnt underlag eller mindre påkjørsler, øker også risikoen. Hvor belastende helkroppsvibrasjoner er for din kropp, avhenger også av andre faktorer

    Ergonomi og helkroppsvibrasjoner:

    Det er en sammenheng mellom helkroppsvibrasjoner og andre ergonomiske belastninger. For en fører av maskinen er det viktig å vurdere hvordan sitteplassen i førerhuset er under arbeidsdagen. Vurderingen bør inneholde flere momenter:

    • Om det er for trangt i førerhuset.
    • Om han har speil, trenger å vri seg eller liknende.
    • Om setet er regulerbart og om det har noen form for demping – og evt hvordan.
    • Om det har skjedd endringer i maskinen med hensyn til setet i løpet av tiden maskinen har vært i bruk, f.eks om setet har blitt skiftet.

    Følgende forhold kan forverre risiko for plager ved helkroppsvibrasjoner:

    • Lang tids sittende arbeid i en belastende kroppsstilling
    • Hyppige vridninger av ryggsøylen
    • Løft og håndtering av tunge gjenstander
    • Uventede bevegelser
    • Kulde og trekk
    • Stress
    • Gjentagende inn- og utstigninger ved dårlige adgangsforhold
    • Dårlig fysisk form.

    Uventede bevegelser:

    Særlig belastende forhold får man ved kjøring på ujevnt underlag og kjøring i høy fart. En utfordring kan være at det mangler merking av kjøreveier med kloakklokk eller hull i veien.
    De mest vibrerende kjøretøyene er valser(med sittende førere), asfaltfresemaskiner, maskiner med påmontert meiselhammer, gravemaskiner,  pæling og spunting.

    Regler for helkroppsvibrasjoner:
    Det å bli utsatt for helkroppsvibrasjoner er regulert i et EU direktiv. Dette fastsetter to nivåer for når man må redusere belastning.
    Tiltaksverdi og grenseverdi: Tiltaksverdi angir når man må handle for å redusere belastningen, mens grenseverdien er absolutt og kan under ingen omstendighet overskrides.

    Tiltakssverdi A(8) = 0,5 m/s2
    Grenseverdi A(8) = 1,15 m/s2

    Begge verdier skal forstås som gjennomsnittet over en 8 timers arbeidsdag (vibrasjonsbelastningen). Høyere verdier er derfor tillatt hvis man utsettes i kort tid av gangen.
    Hvor belastende helkroppsvibrasjonene er, avhenger videre av flere ting; Først og fremst eksponeringstid og vibrasjonsstyrke, men også ergonomiske forverrende forhold nevnt ovenfor.

    Vurdering av vibrasjonsbelastning
    Vibrasjonsbelastningen kan bestemmes på flere måter. Den kan beregnes ut fra leverandørens opplysninger om det tekniske hjelpemiddels vibrasjonsstyrke sett i sammenheng med de konkrete arbeidsoperasjoners varighet. En forutsetning er at arbeidsoperasjonen kan sammenliknes med leverandørens opplysninger.

     

    Les mer
  • Hvordan redusere belastning fra helkroppsvibrasjoner

    Det er flere forhold som kan redusere belastning fra helkroppsvibrasjoner. Her kan du gå igjennom hvilke dette er samt viktigheten av innstillingsmuligheter i førerhuset.

    Vibrasjonssvake maskiner
    De maskiner som allerede er kjøpt, er vanskelig å forbedre. Kjøp derfor vibrasjonssvake maskiner. Leverandøren skal i bruksanvisningen opplyse om vibrasjoner.

    Riktig maskin til oppgaven
    Vibrasjonsbelastningen avhenger også av om man har valgt den riktige maskin til oppgaven. En maskin som har for liten kapasitet for jobben vil medføre lengre eksponeringstid for føreren. Med dette menes at små maskiner med mindre avstand mellom hjulene generelt vibrerer mer enn større maskiner.

    Dekktrykk

    Anleggsmaskiner har normalt ikke den beste støtdemping. Av den grunn har dekkenes hardhet relativt stor innflytelse på vibrasjonene. Sørg for korrekte dekk og dekktrykk. Et lavt dekktrykk  vil absorbere en del støt og impulser, når det kjøres på ujevnt terreng. I motsatt fall kan et lavt dekktrykk ved kjøring på jevn vei med høy hastighet øke vibrasjonspåvirkningen.
    Kontroller derfor alltid at dekktrykket er i overensstemmelse med leverandørens anvisning og maskinens bruk.

    Kjøre- og arbeidsteknikk.

    Utover ujevnt underlag, har hastigheten i forhold til underlaget det kjøres på, en helt avgjørende betydning for maskinens vibrasjonsnivå. Samtidig er hastigheten en av de få parametre hvor du som maskinfører selv har en betydelig innflytelse på eget arbeidsmiljø.
    Undersøkelser har vist at en nedsatt hastighet både minsker vibrasjonene og reduserer brennstoff forbruket – uten at det behøver å gå ut over produktiviteten.
    Vibrasjonsnivået kan også minimeres ved å anvende maskinen riktigt. Målinger viser blant annet, at vibrasjonsnivået fordobles, når maskinføreren unngår å bruke
    støttebenene på gravemaskinen.

    Setet og innstilling i førerhuset:
    Mange maskiner er forsynt med et vibrasjonsdempende sete. Setet kan enten være mekanisk støtdempet eller luftdempet. Luftdempede seter er lettere å stille inn og gir den beste vibrasjonsdemping.
    Dersom setet skal kunne gi effektiv demping, skal setet kunne innstilles etter førerens vekt. En feil innstilling hvor en hump i veien får setet til å treffe gulvet, øker vibrasjonsnivået vesentlig.

    Ettersom ryggplager fra vibrasjoner forverres av en dårlig arbeidsstilling er det særdeles viktig at setet samt eventuelle andre justerbare elementer i kabinen, ratt, betjeningshåndtak, speil etc. er innstillt til deg og den arbeidsoppgave du utfører.

    Sørg for god ryggstøtte i forhold til de bevegelser du foretar deg. Setet skal kunne innstilles både med hensyn til frem- og tilbakebevegelse, ryggstøttes vinkling, førerens vekt og eventuell variabel korssryggsstøtte. Særlig er god korsryggstøtte viktig.
    Maskinens sete har normalt ikke samme levetid som maskinen. Ved daglig bruk av maskinen vil setet i verste fall kun holde et par år. Undersøk derfor setet i den alminnelige vedlikehold av maskinen og skift setet ut når det ikke virker etter hensikten.

    Ved kjøp/innleie av maskiner kan følgende spørsmål til leverandøren hjelpe deg med å foreta en bedre vurdering av maskinens vibrasjonsnivå:

    • Under hvilke arbeidsforhold er vibrasjonsnivået målt (kjørende, gravende)?
    • Underlagets forhold ?
    • Setets innflytelse på vibrasjonsnivået (feks dempende egenskaper, justering)?
    • Anbefalinger om vedlikehold og kontroll av maskinen (feks dekktrykk, smøring)?
    • Opplysninger og anbefalinger i forhold til særlig anvendelse av maskinen (feks bruk av støtteben)?

    Er du i tvil om fortolkningen av leverandørens opplysninger, så kan bedriftshelsetjenesten, verneombud eller Arbeidstilsynet bistå.

    Les mer
  • Planlegging av arbeidet

    Arbeidet skal planlegges, tilrettelegges og utføres slik at risiko som følge av vibrasjoner fjernes, ved at vibrasjonene begrenses til lavest mulig nivå. Belastning fra vibrasjoner begrenses mest effektivt dersom forebyggende tiltak igangsettes ved planlegging av arbeidet og ved valg av tekniske hjelpemidler og arbeidsmetoder.

    Det skal i den forbindelse tas hensyn til den tekniske utvikling og muligheter som finnes for å minimere vibrasjoner under arbeidet. I tillegg skal det gis tilstrekkelig opplæring.
    Farekilder:

    Det er nødvendig at man på arbeidsplassen får overblikk over de enkelte farekilder som utføres i virksomheten. Tilsvarende skal det fastlegges hvordan farekildene kan fjernes, eller hvis dette ikke er mulig – hvordan man kan forholde seg til de slik at man kan unngå skader.

    Farekilder i arbeidet som kan føre til skader kan komme fra arbeidsplassens teknologi, arbeidets tilretteleggelse og den faktiske utførelse av arbeidet. Dessuten varierer risikoene over tid avhengig av den sammenheng og de omgivelser oppgavene utføres i.

    Ansattes egen erfaring er en viktig kilde når man skal kartlegge daglige risikofaktorer, fordi de ansatte vet ofte best hvor, når og hvorfor risiko oppstår.

    Les mer

Vibrasjon

  • Hva er hånd og arm vibrasjoner?

    Hånd- og armvibrasjoner kommer fra mekaniske vibrasjoner og overføres fra arbeidsutstyr til hender eller armene. Ettersom vibrasjoner forekommer på mange arbeidsplasser må man ha oppmerksomhet på dette som et arbeidsrelatert problem. Vibrasjoner fra håndholdt verktøy kan gi nedsatt funksjon av hender samt skader som man ikke blir kvitt. Dette vil kunne påvirke vår komfort, effektivitet, sikkerhet og helse.

    Bormaskiner, vinkelslipere, motorsager, kjøretøy, meiselmaskiner og  liknende er eksempler på håndholdt verktøy som vibrerer.

    Vibrasjonsstyrken:

    Vibrationsstyrken uttrykkes som akseleration og oppgis i m/s². Vibrasjonsstyrken handler om hvor mye maskinen rister og det er denne ristingen som forplanter seg i hendene og armene.  Når maskinens vibrasjonsstyrke overstiger 2,5 m/s² skal leverandøren opplyse om dette.

    Skadelig påvirkning:

    Første tegn på skadelig påvirkning fra hånd/armvibrasjon er typisk nummene eller følelseløse fingre. Etter lengre tids belastning er det også en risiko for å få såkalte «hvite fingre. Hvite fingre kommer tydelig frem når det er kaldt og at hendene blir hvite, kalde og følelsesløse. Dette er en invalidiserende sykdom som annerkjennes som en yrkessykdom. Andre symptomer fra vibrasjoner kan være smerter, nedsatt følelse og gripekraft i fingrene.

    Slike skader er vanskelige å behandle men kan forebygges om man reduserer eller unngår verktøyet.

    Hva bør man så gjøre for å unngå dette?

    Generelt gjelder at skadelige og unødige vibrasjonsbelastninger skal unngås i arbeidsdagen. Dette kan man gjerne gjøre ved å finne alternative arbeidsmetoder, bruke det verktøyet som vibrerer minst, bruke opphengt verktøy eller utstyr som man kan betjene med fjernkontroll.

    Ved innkjøp er det særlig viktig at man velger utstyr som har mindre vibrasjon, av den grunn er det viktig å snakke med leverandørene om hvor stor vibrasjonspåvirkning dette har og om det finnes liknende verktøy som gjør jobben like godt, men vibrerer mindre.

    Beskyttelse mot kulde:

    Lav kroppstempratur øker risiko for hvite fingre på grunn av redusert kroppstemperatur. Varme klær og hansker bør benyttes dersom det arbeides med vibrerende verktøy i kaldt vær. Ved å gå til vibrasjonskalkulatoren kan du selv undersøke anbefalt tidbruk for det verktøyet du bruker.

    Les mer
  • Vibrasjonsbelastning i arbeidsdagen

    VibraRisikoen for vibrasjonsskader avhenger av hvor mye vibrasjon du blir utsatt for over en 8 timers arbeidsdag. Som tommelfingerregel unngår man skader dersom den daglige vibrasjonsbelastningen ikke overstiger 2,5 m/s². Risikoen for skader økes ved fastlåste arbeidsstillinger hvor bevegelsesfrihet er innskrenket.

    Hvor mye man kan utsettes for av vibrasjoner er basert på en 8 timers arbeidsdag og grensen for hvor stor din daglige vibrasjonsbelastning kan være er 5 m/s².

    Grenseverdien på 5 m/s² er absolutt og må ikke overskrides.
 Som tommelfingerregel kan skader unngås, hvis din daglige vibrasjonsbelastning ikke overstiger 2,5 m/s². Med en vibrasjonsbelastning mellom 2,5 – 5 m/s²  kan arbeidet fortsette, men årsaken skal undersøkes, og der skal gjennomføres tekniske og organisatoriske
    tiltak for å begrense belastningen mest mulig.

     

     

     

    Les mer
  • Vibrasjon og hvordan minske risiko for helseplager

    For å beskytte seg mot mekaniske vibrasjoner, skal man kartlegge og dokumentere i hvilken grad arbeidsutstyret utsetter oss for vibrasjoner. Videre skal det vurderes risiko for helse og sikkerhet forbundet med vibrasjoner. Hvordan dette gjøres kan du lese mer om her:

    For å finne ut i hvilken grad man er utsatt for vibrasjoner må man ha oversikt over 4 ting:

    1. Oversikt over arbeidsutstyret: Skaff oversikt over hvilke verktøy og maskiner som vibrerer. Lag en liste over alt av utstyr slik at man kan risikovurdere og samenlikne. Her må man gjerne ha hjelp av kollegaer, verneombud og andre.

    2. Vibrasjonsnivået på verktøyet/maskinene: Få en oversikt over hvilket vibrasjonsnivå verktøyet har. Dette kan man få oversikt over gjennom produsentenes tekniske data over verktøyet, eller hos leverandører man samarbeider med. På Arbeidstilsynets sider kan man også finne databaser med målinger av vibrasjoner. Alt verktøy som er lagt inn her i denne portalen er ferdig risikovurdert.

    3. Hvor lenge man benytter verktøyet pr 8 timers arbeidsdag: Man må finne den reelle tiden pr dag man benytter verktøyet. Dette sier noe om hvilken grad man er utsatt for vibrasjon og eventuell helseskadelig påvirkning. Det kan ofte en være en utfordring å finne den reelle tiden ettersom man gjerne har en tendens til å overestimere denne tidsbruken. Noen ganger kan det derfor være nødvendig å ta tiden på bruk av verktøyet under arbeidsdagen.

    4. Risikovurdering: Vibrasjonsnivået på verktøyet og tiden for bruk, danner grunnlag for å risikovurdere. Dette settes inn i en vibrasjonskalkulator som regner ut grensene for helseskadelig påvirkning og når man må gjennomføre tiltak. Vibrasjonskalkulatoren finner du ved å gå inn i hjelpemiddelbasen.

    Når man utfører risikovurderingen får man opp to viktige faktorer; tiltaksverdi og grenseverdi.

    Tiltaksverdi for daglig eksponering forteller oss at dersom denne tiden overskrides skal det iverksettes tiltak for å redusere risikoen.

    Grenseverdi for daglig eksponering er en grense som ikke skal overskrides. Dette betyr at man ikke skal benytte verktøyet ut over grensetiden ettersom risiko er såpass stor for helseplage.

    Man skal alltid planlegge og utføre arbeidet, slik at ingen blir utsatt for skadelige vibrasjoner. Man skal anvende tekniske foranstaltninger eller begrense den tiden man bruker vibrerende verktøy.

    Tips til å redusere hånd/arm vibrasjoner:

    • Planlegg arbeidet slik at det gir minst mulig vibrasjon
    • Riktig arbeidsteknikk, unngå å bruke mer kraft enn hva som er nødvendig.
    • Informasjon og opplæring om verktøyet og arbeidsteknikk.
    • Godt vedlikehold av utstyret.
    • Bruk lavvibrerende verktøy
    • Alternativt verktøy, for eksempel skifte til verktøy som vibrerer mindre.
    • Jobbrotasjon og tilstrekkelig med pauser
    • Reduser tiden man jobber med det vibrerende verktøyet.
    • Egnet verneutstyr, for eksempel vibrasjonsdempende hansker.

    Leverandøren av verktøyet skal opplyse om hånd/arm-vibrationer i bruksanvisninger når 2,5 m/s² overskrides.

    Få flere forskjellige maskiner på prøve eller ta for eksempel kontakt med bedriftshelsetjenesten når dere ved nyanskaffele eller skal vurdere en leverandørs opplysninger om en maskins vibrasjoner.

    Hansker demper kun vibrasjoner med høy frekvens. De vil derfor kun dempe „snerten“ i slaget fra f.eks en meiselhammer. Risikoen for å få hvite fingre vil være den samme. Det samme gjelder for de fleste tunge verktøy innen for bygg og anlegg.

     

     

    Les mer
  • Vibrasjonskalkulator

    Trykk på bildet så kommer du direkte til vibrasjonskalkulatoren, Her kan du selv risikovurdere alt vibrerende håndverktøy du bruker i det daglige .

  • Vibrasjoner fra scooter eller ATV

    Snøscooter og ATV er gjerne fremkomstmidler man er avhengig av og benytter i stor grad i yrket. Disse fremkomstmidlene har på lik linje med en del arbeidsverktøy motorer hvor vibrasjoner overføres til kroppen. Hånd/arm vibrasjoner overføres fra styret og helkroppsvibrasjoner gjennom slag fra sittestillingen.

    Hånd/Arm vibrasjoner gjennom styret:

    Vibrasjoner fra snøscooter kjørere og andre terrenggående kjøretøy er et område det er gjort noen men forholdsvis få studier på. Likevel er det rapportert mange tilfeller med hvite fingre og nummene hender blant snøscooterførere som benytter disse under arbeidsdagen. En større studie viste at så mange som 18 % av snøscooterkjørere innen reindrift hadde hvite fingre, og 48 % opplevde nummene hender knyttet til kjøringen. Studien viste til at vibrasjons-tallet lå på 3,5 m/s2 noe som tilsvarer maks 4 timer kjøring pr arbeidsdag før tiltak skal iverksettes. I tillegg benyttes gjerne vibrerende verktøy under arbeidsdagen for å løse ulike oppdrag. Disse verktøyene skal da legges til den allerede påvirkningen fra snøscooter kjøringen.

    Kulde øker risiko for helseplager på grunn av redusert kroppstemperatur. Varme klær og hansker bør benyttes for å redusere risiko i kaldt vær. Dette gjelder både ved kjøring og ved bruk av vibrerende verktøy.

    Helkroppsvibrasjoner:

    En annen studie over ti år har sett nærmere på helkroppsvibrasjoner målt gjennom sete og fotbrett. 11 forskjellige scootere ble gjennomgått og resultatene viste et stort behov for tekniske forbedringer. Studien viste også at over halvparten av førerne hadde smerter i ryggen. Ser man på litteraturen finner man særlig risiko knyttet til ryggspinal skader relatert til slag fra vibrasjoner. Fart og ujevnhet i kjøreterrenget er her viktige faktorer knyttet til vibrasjon for sjåføren.

    På lik linje som hos maskinførere ser vi at utforming av setet, terrenget og fartsgrenser er viktige faktorer i forhold til vibrasjonseksponering. I tillegg vil kjørestilling være viktig. Med dette menes at belastningen på ryggen vil variere ut fra om man sitter fremoverbøyd eller i en mer rett sittestilling.

    Følgende forhold kan forverre risiko for plager ved helkroppsvibrasjoner:

    • Lang tids sittende arbeid i en belastende kroppsstilling
    • Hyppige vridninger av ryggsøylen
    • Løft og håndtering av tunge gjenstander
    • Uventede bevegelser eller slag fra underlaget
    • Kulde og trekk
    • Stress
    • Dårlig fysisk form.

    Viktig fokus:

    Det er viktig at man vurderer hvor mye vibrasjoner man totalt utsettes for i arbeidet.

    • Jevnlige pauser og fokus på variasjon vil være viktige nøkkelord for å redusere risiko.
    • Det er også viktig at man undersøker og sammenlikner ulike kjøretøy ved innkjøp. Dette slik at man kan velge kjøretøy med høy komfort og minst mulig vibrasjon.

     

     

    Les mer