Ryggsmerter
Hva er ryggsmerter?
De aller fleste opplever perioder med vondt i ryggen. De aller fleste ryggplager er uspesifikke, det vil si at vi ikke finner noe enkeltstående årsak til smertene. Røntgen eller MR er derfor sjeldent anbefalt. Smertene skyldes i stor grad vond og spent muskulatur, og det er ikke et tegn på at ryggen er slitt eller svak. Det er viktig at du føler deg trygg på å bruke og belaste ryggen, og at aktivitet er gunstig mens plagene går seg til. Ryggplager oppleves ulikt, men mange beskriver smertene som et belte over korsryggen, som kan stråle ned i sete, lyske eller lår. Smertene kan ofte forverres hvis man sitter, står eller går over litt tid. Mange kjenner at det er smertefullt å komme i gang etter å ha vært i ro. De fleste har det derfor best når de er i lett variert aktivitet.
I noen få tilfeller kan ryggsmerter ha en spesifikk årsak som for eksempel et prolaps som irriterer nerverøttene i ryggen, og gir spesifikke utstrålende smerter til beina.
Hvordan forebygge ryggsmerter?
Arbeidsdagen kan innebære en del arbeid i fremoverbøyd stilling, tunge løft og klønete arbeidsstillinger. Dette kan være med på å gi ubehag og smerter i perioder. Å være bevisst på å jobbe smart og energiøkonomisk sparer kroppen for unødvendig belastning og du kan jobbe mer effektivt. Selv om vi ikke helt klarer å unngå at ryggsmerter oppstår er det likevel mye du kan gjøre for å redusere risikoen, og for å unngå at smertene varer lenger enn nødvendig.
Sørg for variasjon og bevegelse
Musklene i ryggen trenger, som all annen muskulatur, belastning og bevegelse for å fungere best mulig, og som oftest fungerer ryggen best når du bruker den slik det oppleves naturlig for deg. Gå derfor ikke rundt og «pass på» ryggen din – dette vil bare føre til at du spenner opp og bruker mer muskelkraft enn nødvendig..
Variasjon er et viktig forebyggende tiltak på jobb. Ved arbeidsoppgaver som krever mye kraft eller statisk arbeid for rygg, som å jobbe fremoverbøyd, mye ensidige bevegelser eller gjentatte løft er det lurt å legge inn små avbrekk der du strekker på deg eller beveger deg jevnlig. Jobber du sittende bør du stadig reise deg og gå litt, slik at du får beveget på muskler og økt blodsirkulasjonen.
Bygg sterk muskulatur
En sterk muskulatur har bedre forutsetning for både belastning og restitusjon. Trening og bevegelse sørger også for god blodgjennomstrømming i vevet. Aktivitet med variert bevegelse og pulsøkning er gunstig, spesielt for deg som har arbeid som innebærer mye statisk eller stillesittende arbeid. Sjekk ut smart mosjon i arbeidslivet her.
Tips og råd ved ryggsmerter
De aller fleste ryggplager oppstår uten noen klar årsak, og går som regel over av seg selv. Opplever du å få vondt i ryggen bør du ikke slutte å bevege deg. Dette gjelder både ved langvarige smerter og akutte «kinker».
Legg arbeidsdagen til rette
Hvis du opplever smerter når du utfører de vanlige arbeidsoppgavene dine, bør du gjøre noen tiltak så tidlig som mulig. Er du tidlig ute, er det kanskje ikke så mye som skal til. Å gjøre ting på en litt annen måte for å variere belastningen på strukturer og muskulatur som er irritert kan være nok. Det kan være:
- Å være bevisst på å ta hyppigere mikropauser ved arbeid som krever statisk muskelarbeid
- Å bryte opp stillesittende og statisk arbeid ved å reise deg/rette deg opp og gå en runde
- Å gjøre enkle øvelser hvor du «strekker» litt på ryggen eller beveger på de delene av ryggen som er smertefulle
- Å vær bevisst på å skifte arbeidsteknikk regelmessig og benytte hjelpemidler
Dersom smertene begrenser deg på jobb, må du gå til leder så tidlig som mulig. Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge innenfor rammene på arbeidsplassen. For å få til gode løsninger for en periode er det viktig at du forteller hvordan smertene oppleves, hvordan de begrenser deg i arbeidshverdagen og forslag til tilpasninger.
Oppretthold aktivitet
Det er viktig at du ikke blir redd for å bevege deg, og at du ikke legger deg på sofaen og venter på at ryggsmerten går over. Da er sjansen stor for at smertene varer lenger enn nødvendig. Oftest skyldes smertene spent og vond muskulatur, og bevegelse i det vonde området kan virke smertelindrende. Selv om det er vondt, viser forskning at det beste du kan gjøre er å fortsette å være i så normal, daglig aktivitet som smertene tillater.
Smerter grunnet «kink»
En plutselig kink/hekseskudd skyldes kramper i muskulaturen. Oftest er en akutt kink betydelig bedre etter 3-4 dager, og de fleste er tilbake i full drift etter 14-16 dager.
Selv om smertene kan være svært intense er det viktig at du forsøker å være bevegelse hvis du klarer for at krampa ikke skal vare lenger enn nødvendig.
Smerter grunnet prolaps
I noen få tilfeller kan ryggplager skyldes prolaps/skiveutglidning. Det betyr at litt av den myke kjernen inne i mellomvirvelskiven har presset seg gjennom brusken, og påvirker nerveroten som ligger i nærheten. Smerten oppleves oftest som en intens, konstant strålende smerte ut i sete, bein og tær. Prolaps er en vanlig aldersforandring, og kroppen rydder som oftest fint opp i prolaps selv i løpet av noen uker. Prøv å være i så normal, daglig aktivitet du klarer mens smertene går seg til. På grunn av smertene kan det være nødvendig med tilpasninger på arbeid for en periode.
Generelle anbefalinger
- Vær i forkant! Tenk variasjon og gjør justeringer tidlig dersom du kjenner ubehag eller smerter. Ta deg gjerne en ekstra gåtur med fokus på bevegelse i korsrygg
- Hold deg i aktivitet og bevegelse i den grad smertene tillater det
- Generell aktivitet kan virke både forebyggende, smertelindrende og gi økt overskudd
- Gå tidlig til leder om smertene hindrer deg på jobb
Når bør du kontakte lege?
- Dersom du opplever problemer med vannlating eller avføring bør du ta kontakt med lege umiddelbart
- Dersom du er over 40 og får plutselige ryggsmerter du ikke kjenner igjen fra tidligere
- Dersom smertene varer over 6 uker
- Dersom du mister følelsen i skrittet og på innsiden av lårene
- Dersom du får lammelser i beina
- Dersom du tidligere har hatt kreft og opplever smerter du ikke kjenner igjen fra tidligere