Forskning er tydelig på at det er mange forhold på arbeidsplassen som påvirker de ansattes fysiske og psykiske helse – men hva betyr det egentlig å ha god (eller dårlig!) helse?
Begrepet helse
Helse er et omdiskutert begrep og det finnes nesten like mange definisjoner som det finnes folk. Den vanligste oppfatningen av helse i den vestlige kulturen er nok helse som fravær av sykdom eller skavanker. Hvis man ser på helse på denne måten ødelegges god helse i det man får en sykdom eller plage, og det vil være få mennesker som kan påberope seg god helse i lange perioder av gangen. Heldigvis er helsebegrepet utvidet til å være mer enn fravær av sykdom og svakhet, og det blir mer vanlig å vise til Peter Hjorts mer folkelige beskrivelse som sier at «helse er overskudd i forhold til hverdagens krav».
Helse er og blir den enkeltes subjektive oppfattelse, og handler rett og slett om hvordan vi har det.
Hvordan vi har det, påvirker hvordan vi fungerer i det daglige – også på jobb. Det er også overbevisende dokumentasjon for det motsatte, at hvordan vi har det på jobb, påvirker helsen vår.
Godt arbeidsmiljø gjennom god organisering
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) trekker fram at arbeidsmiljø handler om arbeidet vi utfører, og hvordan dette organiseres, planlegges og gjennomføres. Dette påvirker helsen til de ansatte. God organisering og planlegging av arbeidet er viktig for hvordan vi opplever å ha det, og ledere som tar hensyn til dette, vil tjene godt på medarbeidere som har overskudd til å mestre både hverdagen og arbeidets krav og forventninger.
Klare roller
Å ha klare roller og vite hva som forventes av oss er viktig i et arbeidsforhold. Å stå i en arbeidssituasjon over tid, hvor ansvarsforholdet og rollene er uavklart, er både belastende for den enkelte og for arbeidsmiljøet. De fleste mennesker er avhengig av å ha en viss form for kontroll og oversikt, og presterer langt bedre dersom de vet hva som forventes av dem. Gjort på en god måte vil også passe høye forventninger få medarbeiderne til å strekke seg litt lenger, mestre litt mer og utvikle seg i takt med bedriftens behov.
God balanse mellom krav og ressurser
Balanse mellom krav i jobben og mulighet for kontroll over egen arbeidssituasjon er også viktig. Denne balansen mellom hvilke krav som stilles og hva slags mulighet man har til å innfri kravene, påvirker de ansattes opplevelse av stress. Når man opplever å ikke ha kompetanse, tid eller ressurser til å mestre kravene man står overfor, kan det ha en negativ innvirkning på helsen til de ansatte. Det er også viktig med en god balanse mellom de kravene som stilles og de ressursene man har til å møte dem. Dette vil bidra til mer engasjement, jobbtilhørighet og effektive arbeidsprosesser. Tilstrekkelige ressurser til å møte kravene i arbeidsdagen kan være økt kompetanse og opplæring, tilgjengelig utstyr og hjelpemidler til å løse arbeidsoppgavene på en god måte.
Stabilitet og forutsigbarhet
Trygghet er også viktig i opplevelsen av hvordan vi har det. Spesielt viktig er forutsigbarhet når rammebetingelser blir endret. I et arbeidsliv og i en bransje med raske endringer og behov for omstillinger er det viktig med størst mulig grad av forutsigbarhet for de ansatte. Usikkerhet over tid vil kunne gi negative effekter på helsen vår. Sørg derfor for stabilitet og forutsigbarhet i medarbeidernes timeplaner og arbeidsdag, gi så god og tydelig informasjon som mulig – og åpne gjerne for individuelle samtaler i vanskelige perioder. Uforutsigbare timeplaner gjør det vanskelig for mange å planlegge og administrere sine personlige liv og familieansvar.
Tydelig lederskap
Ett rettferdig og støttende lederskap er av stor betydning for hvordan vi har det. Lederskap som gir tillit og ansvar, men også ressurser og muligheter til å løse oppgavene er viktig for arbeidsmiljøet. Mange ansatte har private utfordringer, og de påvirkes positivt av ledere som er mer støttende rundt utfordringene de møter når de prøver å balansere jobb og privatliv. Støtte innebærer ikke nødvendigvis tilrettelegging eller spesialbehandling på jobb. I mange tilfeller kan det å bli sett, kombinert med velvilje være nok. Å få anerkjennelse, tilbakemeldinger og positiv oppmerksomhet for den jobben man gjør, betyr mye for den enkelte ansatte og er viktig for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø. Jobb for å utvikle en følelse av fellesskap og sosial tilhørighet blant de ansatte er jobb nr.1. Å skape en arbeidskultur der ansatte kan utvikle støttende relasjoner med sine kolleger, skaper en buffer og øker robustheten når ting er utfordrende. Forskning viser at dette gjør at arbeidstakere har sjeldnere og kortere sykefravær.
Råd for å lykkes med trivsel på arbeidsplassen:
- Vær tydelig med hvem som gjør hva – roller er viktig for trygghet
- Gi de ansatte innvirkning og medvirkning i egen arbeidshverdag. Dette vil bidra til økt opplevelse av kontroll
- Lytt til tilbakemeldinger fra de ansatte og gi dem mulighet til å bli med på å identifisere og løse utfordringer i arbeidet. Det sies at «den vet best hvor skoen trykker, den som har den på».
- Vær tydelig og forutsigbar med planlegging
- Gi anerkjennelse og oppmuntring – når det går bra og når det ikke går bra
Lykke til med planleggingen!
Skrevet av Life Improvement for Ergonomiportalen.
Referanser:
Eriksen, H. R., Ihlebæk, C., & Ursin, H. (1999). A scoring system for subjective health complaints (shc). Scandinavian Journal of Public Health, 27(1), 63-72.
Helse og Omsorgsdepartementet. (2003). Resept for et sunnere norge: Folkehelsepolitikken. Oslo: Helse og Omsorgsdepartementet.
Ihlebaek, C., Eriksen, H. R., & Ursin, H. (2002). Prevalence of subjective health complaints (shc) in norway. Scandinavian journal of public health, 30(1), 20.
Ihlebæk, C., & Eriksen, H. R. (2003). Occupational and social variation in subjective health complaints. Occupational Medicine, 53(4), 270-278.
Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid: I teori og praksis (2. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl.
